I over et år har vi måtte leve med koronapandemien tett på oss. Vi har vært bekymret for å bli smittet og syk, for å smitte andre, og mange har vært bekymret for jobbene sine. Strenge restriksjoner har vært nødvendige for å holde smittenivået nede, og for å sørge for at sykehusene og de som arbeider der har kunnet hjelpe de som har blitt innlagt. Samfunnskritiske yrker er et begrep vi har blitt kjent med i denne perioden, og da snakker vi blant annet om lærerne, førskolelærerne og sykepleierne. Det er den siste gruppen vi skal se nærmere på i denne artikkelen, og hvorfor sykepleierne på mange måter er koronapandemiens superhelter.
Egen risiko for smitte
Det er ikke til å stikke under en stol at arbeidspresset har vært enormt for sykepleierne med mange medisinske avdelinger rundt omkring i landet. Dette har
koronapandemien sørget for. Ikke bare har de stått under et vanvittig arbeidspress mange steder, de har også måtte utsette seg selv for risiko for å bli syk.
Smitte andre
En annen bekymring sykepleierne har hatt er frykten for å smitte andre. Sykepleiere har som alle andre familie og venner som de omgås, og risikoen for å smitte noen av dem hvis man blir smittet selv, er stor. Dette må åpenbart ha vært en stor bekymring og en byrde for de som har dette samfunnskritiske yrket. Likevel har de stått i jobben.
Mangel på sykepleiere
I dag er et av de sikreste og mest ettertraktede yrkene man kan ha å være sykepleier. Det har det siste året vært et skrikende behov mange steder i landet for utdannede sykepleiere. Dette betyr at mange har arbeidet mye, fordi det rett og slett ikke er nok sykepleiere til å dekke behovet for medisinsk hjelp. Norge har i tillegg sluppet nokså billig unna sammenlignet med andre land, hvor det har vært betydelig flere innlagte med koronasykdom.